Da sitter jeg her ved kjøkkenbordet med pute under baken og tenker tilbake på reisen jeg har hatt de siste 6 månedene.
Jeg slet med å finne en komfortabel stilling da jeg la meg i går og lå derfor våken en stund. Tror lille frøkna også var litt
filosofisk i går, for hun var generelt veldig rolig. I morges var det godt å kjenne at hun var gode gamle seg igjen med saltoer,
sparking og alt annet en liten baby bedriver tiden sin med inne i hulen sin. Jeg er hjemme fra jobb i dag og fikk karret meg
ut med hunden i morges. Var egentlig litt godt å få litt frisk luft, skulle bare ønske jeg ikke bodde i toppen av en lang bakke
akkurat nå. Uansett, nå sitter jeg i hvertfall her og ser igjennom bilder fra den siste reisen jeg har begitt meg ut på.
Det å tenke at vi har skapt et nytt liv, en egen liten miniperson som skal vokse opp og få en egen familie en dag er ganske
utrolig. Å elske noen du aldri har møtt, men som du likevel begynner å kjenne, er så godt. Jeg føler meg veldig heldig
som får lov til å oppleve dette. Å bli mor kan man aldri forberede seg på. Selv om jeg alltid har ønsket å bli mor, kunne
jeg aldri har forberedt meg eller forestilt meg at det var akkurat slik denne ventetiden kom til å føles ut.
Alle disse følelsene og tankene!
Tenkte jeg skulle dele de første 6 månedene med dere, både på gode og vonde dager. Håper dere synes det er hyggelig å ta del i denne
reisen med meg. Tusen takk for alle de gode kommentarene på facebook i går. Det varmet en sliten kropp og et tungt hode.



Da jeg ble gravid hadde jeg nylig vært på ferie med verdens beste lillebror på Bahamas. Jeg hadde vært på diett i flere måneder og hadde gode
rutiner som ble fulgt til punkt og prikke. Dietten min var satt opp av verdens fineste Heidi og jeg hadde motivasjon til tusen. På Bahamas var jeg litt
i feriemodus, men fikk likevel flere gode treningsøkter, kjøpte whey proteiner og lagde mye god og sunn mat. Livet var i grunn herlig, og lite visste
jeg om at det skulle bli enda litt bedre om veldig kort tid.

Den første måneden husker jeg at jeg følte meg så veldig sliten hele tiden. Ramlet i skogen på joggetur, noe jeg aldri hadde gjort før.
Jeg hadde flere migreneanfall, men hadde enda ikke sett noe til kvalme, uvelhet eller oppkast.
Den 12. Mai viste graviditetstesten positiv og jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte. Dette var stort for meg, og samtidig veldig skummelt.
Hvem skulle jeg fortelle det til? Hva kom familien til å si? Vennene mine? Jobben? Tusen spørsmål og følelser strømmet igjennom kroppen
min på én og samme tid. Det eneste jeg var helt sikker på var at kjæresten kom til å bli såå glad. Da jeg fortalte det til ham litt senere åpnet
virkeligheten seg for meg - vi skulle bli tre og det var så godt.

Den andre måneden handlet mye om omstilling. Fra uke 6 startet kvalmen både om morgenen og om kvelden. Jeg var på min første ultralyd
hos legen der det ble konstantert at det hadde flyttet inn en liten leieboer i livmoren min. Å se dette på skjermen gjorde det hele enda mer virkelig.
Jeg hadde også hyppige hetetokter, litt hodepine, kastet opp og følte meg mye oppblåst, øm og hard i magen.
Jeg hadde enda et migreneanfall og fortsatte å være trøtt og sliten. Jeg husker at jeg ba til oven om at kvalmen skulle gi seg snart på de verste dagene.
Det beste tipset for meg var å spise tørre kjeks på sengen før jeg sto opp. Dette hjalp faktisk litt, selv om jeg også fikk noen kvalmestillende tabletter av legen min.
Jeg ønsket også at magen min skulle begynne å vokse snart, slik at jeg kunne føle meg gravid og ikke syk.

I den tredje måneden begynte magen å vokse litt. Den 5. Juli fortalte vi venner og familie om det lille underet vårt, og denne dagen kommer jeg
aldri til å glemme. Jeg vet ikke hva jeg hadde forberedt meg på, men alle de koselige tilbakemeldingene, gledestårene og smilene jeg fikk fra mine
nærmeste betydde hele verden for meg. For noen fantastiske mennesker som skal ta del i dette eventyret med oss, og som skal være der for et av
verdens nykomminger i mange år fremover. Kvalmen var fremdeles til stede, men ikke like hyppig som før. Å kjøpe inn de aller første babytingene
var så koselig! En helt ny verden av klær og utstyr til minimennesker åpnet seg. Jeg tok også en ny ultralyd bare to uker etter den første og mini-
mennesket mitt hadde blitt hele 4 cm langt og hadde to små armer og to små ben. H*n sprellet og hoppet rundt uten at jeg merket noen verdens ting.
Så rart! Å vise det første ordentlige bildet til den kommende pappaen var helt uvirkelig. Vår lille skatt!

I den fjerde måneden fikk vi vite kjønnet på nurket vårt. Fastlegen min mente ganske tidlig at det kunne være en jente, og da jordmor konstanterte
det var gleden stor. For en herlig følelse å se babyen vår på skjermen og å vite at alt var bra med henne. At det blir en jente var toppen av kransekaken
for oss, og vi ringte rundt til venner og familie for å spre det glade budskap. På denne tiden var jeg mye tett i nesa, oppblåst og øm i magen. Kjente også
noen fjærlette små bevegelser den 31. Juli. Jeg har morkaken liggende i fremkant av livmoren og derfor har det tatt en tid før jeg har kjent bevegelser fra
lille. Allerede i starten av august begynte ryggsmertene å komme, og kynnere kom noen dager senere. Den 17. August kjøpte vi det første klesplagget
til jenta vår. Se så søt! Jeg fortsatte å ha litt hodepine og å være veldig trøtt om ettermiddagen.

I femte måned begynte vi å se på babyutstyr. Vi bestemte oss for barnevogn, som jeg gleder meg veldig til å bestille i november. I løpet av de siste
månedene har jeg drømt utrolig mye rart, og husket overraskende mange drømmer. Jeg har drømt om alt fra øde øyer til zombier.
Den 27. August kjente pappaen spark for aller første gang, og fra nå av var det ingen tvil om at hun var i magen. Så utrolig koselig å kjenne disse
bevegelsene fra de små føttene, armene og den lille kroppen. I september ble jeg 50% sykemeldt fra jobben på grunn av utmattelse, rett og slett.
Legen min mente dette var det beste for meg og babyen slik at jeg fikk ladet opp batteriene. Man skal tross alt ha litt energi igjen til å ta seg av den
lille som kommer til verden. Den 13. September kjente mamma også sitt kommende barnebarn sparke i magen. Så koselig! Samme dag
begynte jeg å blogge om svangerskapet, tankene, følelsene og det lille mirakelet.

Den sjette måneden er godt over halvveis, og i uke 24 var nesten 60% av svangerskapet fullført. Magen har vokst seg fin og gravid, babyen vokser
som hun skal og er veldig aktiv hele dagen. Det er koselig å gå gravid nå, selv om det har vært tungt den siste uken. Jeg begynte hos kiropraktor
den 25. September og har gått til behandling 1-2 ganger i uken siden da. Ryggen har blitt bedre, men bekkenet er vondere.
Den 31. Oktober får jeg nøklene til den nye leiligheten og da fortsetter vi eventyret i vårt nye hjem.
Nå venter jeg på besøk av min kjære mamma og tante før jeg skal ta noen pasienter i ettermiddag.
God tirsdag alle fine!