bre frem et liv i 6 mneder

Da sitter jeg her ved kjkkenbordet med pute under baken og tenker tilbake p reisen jeg har hatt de siste 6 mnedene.

Jeg slet med finne en komfortabel stilling da jeg la meg i gr og l derfor vken en stund. Tror lille frkna ogs var litt

filosofisk i gr, for hun var generelt veldig rolig. I morges var det godt kjenne at hun var gode gamle seg igjen med saltoer,

sparking og alt annet en liten baby bedriver tiden sin med inne i hulen sin. Jeg er hjemme fra jobb i dag og fikk karret meg

ut med hunden i morges. Var egentlig litt godt f litt frisk luft, skulle bare nske jeg ikke bodde i toppen av en lang bakke

akkurat n. Uansett, n sitter jeg i hvertfall her og ser igjennom bilder fra den siste reisen jeg har begitt meg ut p.

Det tenke at vi har skapt et nytt liv, en egen liten miniperson som skal vokse opp og f en egen familie en dag er ganske

utrolig. elske noen du aldri har mtt, men som du likevel begynner kjenne, er s godt. Jeg fler meg veldig heldig

som fr lov til oppleve dette. bli mor kan man aldri forberede seg p. Selv om jeg alltid har nsket bli mor, kunne

jeg aldri har forberedt meg eller forestilt meg at det var akkurat slik denne ventetiden kom til fles ut.

Alle disse flelsene og tankene!

Tenkte jeg skulledele de frste 6 mnedene med dere, bde p gode og vonde dager. Hper dere synes det er hyggelig ta del i denne

reisen med meg. Tusen takk for alle de gode kommentarene p facebook i gr. Det varmet en sliten kropp og et tungt hode.




Da jeg ble gravid hadde jeg nylig vrt p ferie med verdens beste lillebror p Bahamas. Jeg hadde vrt p diett i flere mneder og hadde gode

rutiner som ble fulgt til punkt og prikke. Dietten min var satt opp av verdens fineste Heidi og jeg hadde motivasjon til tusen. P Bahamas var jeg litt

i feriemodus, men fikk likevel flere gode treningskter, kjpte whey proteiner og lagde mye god og sunn mat. Livet var i grunn herlig, og lite visste

jeg om at det skulle bli enda litt bedre om veldig kort tid.


Den frste mneden husker jeg at jeg flte meg s veldig sliten hele tiden. Ramlet i skogen p joggetur, noe jeg aldri hadde gjort fr.

Jeg hadde flere migreneanfall, men hadde enda ikke sett noe til kvalme, uvelhet eller oppkast.

Den 12. Mai viste graviditetstesten positiv og jeg visste ikke om jeg skulle le eller grte. Dette var stort for meg, og samtidig veldig skummelt.

Hvem skulle jeg fortelle det til? Hva kom familien til si? Vennene mine? Jobben? Tusen sprsml og flelser strmmet igjennom kroppen

min p n og samme tid. Det eneste jeg var helt sikker p var at kjresten kom til bli s glad. Da jeg fortalte det til ham litt senere pnet

virkeligheten seg for meg - vi skulle bli tre og det var s godt.


Den andre mneden handlet mye om omstilling. Fra uke 6 startet kvalmen bde om morgenen og om kvelden. Jeg var p min frste ultralyd

hos legen der det ble konstantert at det hadde flyttet inn en liten leieboer i livmoren min. se dette p skjermen gjorde det hele enda mer virkelig.

Jeg hadde ogs hyppige hetetokter, litt hodepine, kastet opp og flte meg mye oppblst, m og hard i magen.

Jeg hadde enda et migreneanfall og fortsatte vretrtt og sliten. Jeg husker at jeg ba til oven om at kvalmen skulle gi seg snart p de verste dagene.

Det beste tipset for meg var spise trre kjeksp sengen fr jeg sto opp. Dette hjalp faktisk litt, selv om jeg ogs fikk noen kvalmestillende tabletter av legen min.

Jeg nsket ogs at magenmin skulle begynne vokse snart, slik at jeg kunne fle meg gravid og ikke syk.


I den tredje mneden begynte magen vokse litt. Den 5. Juli fortalte vi venner og familie om det lille underet vrt, og denne dagen kommer jeg

aldri til glemme. Jeg vet ikke hva jeg hadde forberedt meg p, men alle de koselige tilbakemeldingene, gledestrene og smilene jeg fikk fra mine

nrmeste betydde hele verden for meg. For noen fantastiske mennesker som skal ta del i dette eventyret med oss, og som skal vre der for et av

verdens nykomminger i mange r fremover. Kvalmen var fremdeles til stede, men ikke like hyppig som fr. kjpe inn de aller frste babytingene

var s koselig! En helt ny verden av klr og utstyr til minimennesker pnet seg. Jeg tok ogs en ny ultralyd bare to uker etter den frste og mini-

mennesket mitt hadde blitt hele 4 cm langt og hadde to sm armer og to sm ben. H*n sprellet og hoppet rundt uten at jeg merket noen verdens ting.

S rart! vise det frste ordentlige bildet til den kommende pappaen var helt uvirkelig. Vr lille skatt!


I den fjerde mneden fikk vi vite kjnnet p nurket vrt. Fastlegen min mente ganske tidlig at det kunne vre en jente, og da jordmor konstanterte

det var gleden stor. For en herlig flelse se babyen vr p skjermen og vite at alt var bra med henne. At det blir en jente var toppen av kransekaken

for oss, og vi ringte rundt til venner og familie for spre det glade budskap. P denne tiden var jeg mye tett i nesa, oppblst og m i magen. Kjente ogs

noen fjrlette sm bevegelser den 31. Juli. Jeg har morkaken liggende i fremkant av livmoren og derfor har det tatt en tid fr jeg har kjent bevegelser fra

lille. Allerede i starten av august begynte ryggsmertene komme, og kynnere kom noen dager senere. Den 17. August kjpte vi det frste klesplagget

til jenta vr. Se s st! Jeg fortsatte ha litt hodepine og vre veldig trtt om ettermiddagen.


I femte mned begynte vi se p babyutstyr. Vi bestemte oss for barnevogn, som jeg gleder meg veldig til bestille i november. I lpet av de siste

mnedene har jeg drmt utrolig mye rart, og husket overraskende mange drmmer. Jeg har drmt om alt fra de yer til zombier.

Den 27. August kjente pappaen spark for aller frste gang, og fra n av var det ingen tvil om at hun var i magen. S utrolig koselig kjenne disse

bevegelsene fra de sm fttene, armene og den lille kroppen. I september ble jeg 50% sykemeldt fra jobben p grunn av utmattelse, rett og slett.

Legen min mente dette var det beste for meg og babyen slik at jeg fikk ladet opp batteriene. Man skal tross alt ha litt energi igjen til ta seg av den

lille som kommer til verden. Den 13. September kjente mamma ogs sitt kommende barnebarn sparke i magen. S koselig! Samme dag

begynte jeg blogge om svangerskapet, tankene, flelsene og det lille mirakelet.


Den sjette mneden er godt over halvveis, og i uke 24 var nesten 60% av svangerskapet fullfrt. Magen har vokst seg fin og gravid, babyen vokser

som hun skal og er veldig aktiv hele dagen. Det er koselig g gravid n, selv om det har vrt tungt den siste uken. Jeg begynte hos kiropraktor

den 25. September og har gtt til behandling 1-2 ganger i uken siden da. Ryggen har blitt bedre, men bekkenet er vondere.

Den 31. Oktober fr jeg nklene til den nye leiligheten og da fortsetter vi eventyret i vrt nye hjem.

N venter jeg p besk av min kjre mamma og tante fr jeg skal ta noen pasienter i ettermiddag.

God tirsdag alle fine!

Caroline

08.10.2013 kl.13:23

S koselig med ale bildene om veien s langt. Jeg inns akkurat n at jeg hat nok for f... Fr ta igjen n p slutten:) Bikket akkurat 80% i dag;)

Greta Oldfield

11.10.2013 kl.18:24

Caroline: Ja! Er s koselig se tilbake p ukene som har gtt. S stas, da er det virkelig ikke lenge igjen for deg :)

Caroline

11.10.2013 kl.19:01

Nei , det nrmer seg med stormskritt n! Gleder meg masse, men gruer meg og;)

Greta Oldfield

14.10.2013 kl.13:00

Caroline: Det klarer du kjempe fint! Gleder meg masse jeg ogs :)

Skriv en ny kommentar

Greta Oldfield

Greta Oldfield

27, Asker

Velkommen til min blogg / Welcome to my blog! Datteren til Anita Hegerland og Mike Oldfield og veldig stolt av det ! En blogg om hverdagen, trening, mammalivet og god mat.

Follow on Bloglovin Follow on Bloglovin http://determination.blogg.no

Sk i bloggen


Kategorier

Arkiv

hits